RFID, det fulle navnet er Radio Frequency Identification. Det er en berøringsfri automatisk identifiseringsteknologi som automatisk identifiserer målobjekter og innhenter relevante data gjennom radiofrekvenssignaler. Identifikasjonsarbeidet krever ikke manuell inngripen og kan fungere i ulike tøffe miljøer. RFID-teknologi kan identifisere bevegelige objekter i høy hastighet og identifisere flere tagger samtidig, noe som gjør operasjonen rask og praktisk.

RFID (Radio Frequency Identification)-brikke er en berøringsfri automatisk identifiseringsteknologi som automatisk identifiserer målobjekter og innhenter relevante data gjennom radiofrekvenssignaler. Identifikasjonsarbeidet krever ikke manuell inngripen. Disse taggene består vanligvis av tagger, antenner og lesere. Leseren sender et radiofrekvenssignal med en viss frekvens gjennom antennen. Når taggen kommer inn i magnetfeltet, genereres en indusert strøm for å få energi og sende informasjonen som er lagret i brikken til leseren. Leseren leser informasjonen, dekoder den og sender dataene til datamaskinen. Systemet behandler det.

RFID-etiketten fungerer som følger:

1. Etter at RFID-etiketten kommer inn i magnetfeltet, mottar den radiofrekvenssignalet sendt av RFID-leseren.

2. Bruk energien hentet fra den induserte strømmen til å sende ut produktinformasjonen som er lagret i brikken (Passive RFID Tag), eller aktivt sende et signal med en bestemt frekvens (Active RFID Tag).

3. Etter at leseren har lest og dekodet informasjonen, sendes den til det sentrale informasjonssystemet for relevant databehandling.

Et mest grunnleggende RFID-system består av tre deler:

1. RFID-tag: Den består av koblingskomponenter og brikker. Hver RFID-brikke har en unik elektronisk kode og er festet til objektet for å identifisere målobjektet. Det er ofte kjent som elektroniske etiketter eller smartbrikker.

2. RFID-antenne: sender radiofrekvenssignaler mellom tagger og lesere.

Generelt er arbeidsprinsippet til RFID å overføre radiofrekvenssignalet til taggen gjennom antennen, og deretter bruker taggen energien som er oppnådd av den induserte strømmen til å sende ut produktinformasjonen som er lagret i brikken. Til slutt leser leseren informasjonen, dekoder den og sender den til de sentrale informasjonssystemene som utfører databehandling.

RFID-brikker har vanligvis forskjellige lagringsområder eller partisjoner som kan lagre forskjellige typer identifikasjon og data. De forskjellige minnetypene som vanligvis finnes i RFID-brikker er:

1. TID (Tag Identifier): TID er en unik identifikator tildelt av merkeprodusenten. Det er et skrivebeskyttet minne som inneholder et unikt serienummer og annen informasjon som er spesifikk for taggen, for eksempel produsentens kode eller versjonsdetaljer. TID kan ikke endres eller overskrives.

2. EPC (elektronisk produktkode): EPC-minne brukes til å lagre den globalt unike identifikatoren (EPC) for hvert produkt eller element. Den gir elektronisk lesbare koder som unikt identifiserer og sporer individuelle varer innenfor en forsyningskjede eller et lagerstyringssystem.

3. BRUKERminne: Brukerminnet er en brukerdefinert lagringsplass i en RFID-brikke som kan brukes til å lagre tilpassede data eller informasjon i henhold til spesifikke applikasjoner eller krav. Det er vanligvis lese- og skriveminne, slik at autoriserte brukere kan endre dataene. Størrelsen på brukerminnet varierer avhengig av taggens spesifikasjoner.

4. Reservert minne: Reservert minne refererer til den delen av etikettminneplassen som er reservert for fremtidig bruk eller spesielle formål. Det kan være reservert av etikettprodusenten for fremtidig funksjons- eller funksjonalitetsutvikling eller spesifikke applikasjonskrav. Størrelsen og bruken av reservert minne kan variere basert på taggens design og tiltenkte bruk.

Det er viktig å merke seg at den spesifikke minnetypen og dens kapasitet kan variere mellom RFID-tagmodeller, da hver tag kan ha sin egen unike minnekonfigurasjon.

Når det gjelder RFID-teknologi, brukes UHF vanligvis for passive RFID-systemer. UHF RFID-brikker og -lesere fungerer ved frekvenser mellom 860 MHz og 960 MHz. UHF RFID-systemer har lengre leseområder og høyere datahastigheter enn lavfrekvente RFID-systemer. Disse taggene er preget av liten størrelse, lav vekt, høy holdbarhet, rask lese-/skrivehastighet og høy sikkerhet, som kan møte behovene til store forretningsapplikasjoner og forbedre effektiviteten av forsyningskjedestyring og fordelene innen områder som anti -forfalskning og sporbarhet. Derfor er de godt egnet for applikasjoner som lagerstyring, aktivasporing og tilgangskontroll.

EPCglobal er et joint venture mellom International Association for Article Numbering (EAN) og United States Uniform Code Council (UCC). Det er en ideell organisasjon på oppdrag fra industrien og er ansvarlig for den globale standarden til EPC-nettverket for raskere, automatisk og nøyaktig å identifisere varer i forsyningskjeden. Formålet med EPCglobal er å fremme den bredere anvendelsen av EPC-nettverk over hele verden.

EPC (Electronic Product Code) er en unik identifikator som er tildelt hvert produkt innebygd i en RFID (Radio Frequency Identification)-brikke.

Arbeidsprinsippet til EPC kan enkelt beskrives som: å koble gjenstander til elektroniske tagger gjennom RFID-teknologi, ved å bruke radiobølger for dataoverføring og identifikasjon. EPC-systemet består hovedsakelig av tre deler: tagger, lesere og databehandlingssentre. Merker er kjernen i EPC-systemet. De er festet til gjenstander og har unik identifikasjon og annen relevant informasjon om gjenstandene. Leseren kommuniserer med taggen via radiobølger og leser informasjonen som er lagret på brikken. Databehandlingssenteret brukes til å motta, lagre og behandle dataene som leses av taggene.

EPC-systemer tilbyr fordeler som forbedret lagerstyring, redusert manuell innsats for å spore produkter, raskere og mer nøyaktig forsyningskjedeoperasjoner og forbedret produktsertifisering. Det standardiserte formatet fremmer interoperabilitet mellom ulike systemer og muliggjør sømløs integrasjon innen ulike bransjer.

EPC Gen 2, forkortelse for Electronic Product Code Generation 2, er en spesifikk standard for RFID-brikker og lesere. EPC Gen 2 er en ny luftgrensesnittstandard godkjent av EPCglobal, en non-profit standardiseringsorganisasjon, i 2004 som fritar EPCglobal-medlemmer og enheter som har signert EPCglobal IP-avtalen fra patentavgifter. Denne standarden er grunnlaget for det globale EPC-nettverket av teknologi for radiofrekvensidentifikasjon (RFID), Internett og elektronisk produktkode (EPC).

Det er en av de mest utbredte standardene for RFID-teknologi, spesielt i forsyningskjede- og detaljhandelsapplikasjoner.

EPC Gen 2 er en del av EPCglobal standarden, som har som mål å gi en standardisert metode for å identifisere og spore produkter ved hjelp av RFID. Den definerer kommunikasjonsprotokoller og parametere for RFID-brikker og lesere, og sikrer interoperabilitet og kompatibilitet mellom forskjellige produsenter.

ISO 18000-6 er en luftgrensesnittprotokoll utviklet av International Organization for Standardization (ISO) for bruk med RFID-teknologi (Radio Frequency Identification). Den spesifiserer kommunikasjonsmetoder og dataoverføringsregler mellom RFID-lesere og -brikker.

Det finnes flere versjoner av ISO 18000-6, hvorav ISO 18000-6C er den mest brukte. ISO 18000-6C skisserer luftgrensesnittprotokollen for UHF (Ultra High Frequency) RFID-systemer. Også kjent som EPC Gen2 (Electronic Product Code Generation 2), er det den mest brukte standarden for UHF RFID-systemer.

ISO 18000-6C definerer kommunikasjonsprotokollene, datastrukturene og kommandosettene som brukes for interaksjon mellom UHF RFID-brikker og lesere. Den spesifiserer bruken av passive UHF RFID-brikker, som ikke krever en intern strømkilde og i stedet er avhengig av energi som overføres fra leseren for å fungere.

ISO 18000-6-protokollen har et bredt spekter av applikasjoner, og den kan brukes på mange felt som logistikkstyring, forsyningskjedesporing, varebekjempelse av vareforfalskning og personalledelse. Ved å bruke ISO 18000-6-protokollen kan RFID-teknologi brukes i en rekke scenarier for å oppnå rask og nøyaktig identifikasjon og sporing av varer.

RFID og strekkode har sine egne fordeler og aktuelle scener, det er ingen absolutt fordel og ulempe. RFID er virkelig bedre enn strekkode i noen aspekter, for eksempel:

1. Lagringskapasitet: RFID-brikker kan lagre mer informasjon, inkludert grunnleggende informasjon om varen, attributtinformasjon, produksjonsinformasjon, sirkulasjonsinformasjon. Dette gjør RFID mer anvendelig i logistikk og lagerstyring, og kan spores tilbake til hele livssyklusen til hver vare.

2. Lesehastighet: RFID-tagger leses raskere, kan lese flere tagger i en skanning, noe som forbedrer effektiviteten betydelig.

3. Berøringsfri lesing: RFID-brikker bruker radiofrekvensteknologi, kan realisere berøringsfri lesing. Avstanden mellom leseren og etiketten kan være innen noen få meter, uten behov for å justere etiketten direkte, kan realisere batchlesing og langdistanseavlesning.

4. Koding og dynamisk oppdatert: RFID-brikker kan kodes, slik at data kan lagres og oppdateres. Status og plasseringsinformasjon for varer kan registreres på taggen i sanntid, noe som hjelper til med å spore og administrere logistikk og inventar i sanntid. Strekkoder, derimot, er statiske og kan ikke oppdatere eller endre data etter skanning.

5. Høy pålitelighet og holdbarhet: RFID-brikker har vanligvis høy pålitelighet og holdbarhet og kan fungere i tøffe miljøer som høy temperatur, fuktighet og forurensning. Tagger kan være innkapslet i slitesterke materialer for å beskytte selve taggen. Strekkoder, på den annen side, er utsatt for skader, for eksempel riper, brudd eller forurensning, som kan føre til ulesbarhet eller feillesing.

Strekkoder har imidlertid sine fordeler, som lav pris, fleksibilitet og enkelhet. I noen scenarier kan strekkoder være mer egnet, for eksempel småskala logistikk og lagerstyring, scenarier som krever skanning én etter én, og så videre.

Derfor bør valget om å bruke RFID eller strekkode være basert på spesifikke applikasjonsscenarier og behov. Ved behov for effektiv, rask langdistanselesing av store mengder informasjon, kan RFID være mer egnet; og i behovet for lavere kostnader, brukervennlige scenarier, kan strekkode være mer passende.

Mens RFID-teknologi har mange fordeler, vil den ikke erstatte strekkoder fullstendig. Både strekkode- og RFID-teknologi har sine unike fordeler og aktuelle scenarier.

Strekkode er en økonomisk og billig, fleksibel og praktisk identifiseringsteknologi, som er mye brukt innen detaljhandel, logistikk og andre felt. Den har imidlertid en liten datalagringskapasitet, som bare kan lagre en kode, en liten informasjonslagringskapasitet, og kan bare lagre tall, engelsk, tegn og en maksimal informasjonstetthet på 128 ASCII-koder. Når det er i bruk, er det nødvendig å lese det lagrede kodenavnet for å ringe dataene i datanettverket for identifikasjon.

RFID-teknologi har derimot en mye større datalagringskapasitet og kan spores tilbake til hele livssyklusen til hver materialenhet. Den er basert på radiofrekvensteknologi og kan krypteres eller passordbeskyttes for å sikre at dataene er trygge og sikre. RFID-brikker kan kodes og kan leses, oppdateres og aktiveres med andre eksterne grensesnitt for å generere datautveksling.

Derfor, mens RFID-teknologi har mange fordeler, vil den ikke erstatte strekkoder fullstendig. I mange applikasjonsscenarier kan de to utfylle hverandre og jobbe sammen for å realisere automatisk identifikasjon og sporing av varer.

RFID-etiketter kan lagre mange typer informasjon, inkludert men ikke begrenset til følgende:

RFID-brikker er mye brukt i ulike felt, inkludert, men ikke begrenset til:

1. Logistikk: Logistikkselskaper kan bruke RFID-brikker for å spore varer, forbedre transporteffektivitet og nøyaktighet, samt gi bedre logistikktjenester til kundene.

2. Detaljhandel: forhandlere kan bruke RFID-brikker for å spore inventar, produktplassering og salg, og forbedre operasjonell effektivitet og administrasjon.

3. Detaljhandel: Forhandlere bruker RFID-brikker for lagerstyring, lagerkontroll og tyveriforebygging. De brukes av klesbutikker, supermarkeder, elektronikkforhandlere og andre virksomheter i detaljhandelen.

4. Asset management: RFID-brikker brukes til aktivasporing og -administrasjon i ulike bransjer. Organisasjoner bruker dem til å spore verdifulle eiendeler, utstyr, verktøy og inventar. Bransjer som bygg, IT, utdanning og offentlige etater bruker RFID-brikker for kapitalforvaltning.

5. Biblioteker: RFID-brikker brukes i biblioteker for effektiv bokstyring inkludert innlån, utlån og lagerkontroll.

RFID-brikker kan brukes i alle applikasjonsscenarioer der elementer må spores, identifiseres og administreres. Som et resultat blir RFID-brikker brukt av mange forskjellige bransjer og organisasjoner, inkludert logistikkselskaper, forhandlere, sykehus, produsenter, biblioteker og mer.

Prisen på RFID-brikker varierer avhengig av en rekke faktorer, for eksempel type tag, størrelse, leseområde, minnekapasitet, om det krever skrivekoder eller kryptering, og så videre.
Generelt sett har RFID-brikker et bredt spekter av priser, som kan variere fra noen få cent til noen få titalls dollar, avhengig av ytelse og bruk. Noen vanlige RFID-brikker, som vanlige RFID-brikker som brukes i detaljhandel og logistikk, koster vanligvis mellom noen få cent og noen få dollar. Og noen høyytelses RFID-brikker, for eksempel høyfrekvente RFID-brikker for sporing og ressursforvaltning, kan koste mer.

Det er også viktig å merke seg at prisen på en RFID-brikke ikke er den eneste kostnaden. Det er andre tilknyttede kostnader å vurdere når du distribuerer og bruker et RFID-system, for eksempel kostnadene for lesere og antenner, kostnadene for utskrift og påføring av tagger, kostnadene for systemintegrasjon og programvareutvikling, og så videre. Derfor, når du velger RFID-brikker, må du vurdere prisen på taggene og andre relaterte kostnader for å velge tagtypen og leverandøren som passer best for dine behov.